Når livet tar en vending du ikke hadde forestilt deg uansett om det er du som har tatt valget er det lett å pakke seg inn under dyna og grave seg langt ned. Så langt ned du kommer, og helst litt til. Tankene får jeg ikke gjort så mye med enn det jeg allerede har gjort, men følelsen av tomhet blir ikke borte. Det er det verste følelsen. Og den blir ikke borte heller. For det er jo noe som mangler.

Heldigvis for min del så meldte jeg meg på årets siste skirenn denne helgen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ved flere anledninger ikke ville dra, men jeg skal ikke la dette ødelegge meg.

Som man så mange ganger har hørt tidligere så skal man ikke sitte inne, men komme seg ut blant folk.

Jeg har møtt venninner, vært på Elixia, gått lange turer og fått luftet hode. Jeg er introvert og liker det sånn. Det betyr ikke at jeg ikke liker folk, men at jeg får energi av å være i et mindre selskap. Ekstroverte folk får energien sin ved å være blant mange mennesker. Men nok om det.

I dag skal jeg lade opp til morgendagen, hente det som må hentes og skiene er allerede levert for smøring. Nå er det bare solen som mangler for at det skal bli en perfekt morgendag.

Det stopper nok mange at de ikke har med seg noen på diverse arrangementer, men drar du deg ut av sofaen og ut blant folk får du en mestringsfølelse. Og du blir stolt av deg selv.
Jeg trenger ingen til å holde meg i hånda for å komme meg ut av døren i hvert fall!
#sportersuntfordeg

File1173