6. juni var Michelle og jeg klare for årets trolig mest luftige klatretur. Via Ferrata på Synshorn sto for tur og den sto til alle forventningene.

Navnet Via Ferrata kommer fra Italia, der de bygde ”jernsti” i fjellet. En moderne Via Ferrata er en stålkabel som går langt ruta, og er regelmessig festet til fjellet. Med hjelp av klatreutstyr er du hele veien festet til vaieren med karabinkroker. Disse flyttes ettersom du beveger deg høyere. Så man er sikret hele veien ved riktig bruk av utstyret.

Selv om det store deler av turen er ”jernsti” har du også noen partier hvor du må klatre på bart fjell eller balansere på smale fjellpartier. På de luftigste partiene heller fjellet utover og her kjenner du at du lever. Alt som holder deg fast til fjellveggen er din egen styrke og to karabinkroker. Under deg er det flere hundre meter rett ned. Her får man både kjent på adrenalinet som suser igjennom kroppen og fokuset på å klatre riktig.

Turen er guidet, og den tryggheten gjør turen mer spennende, men også utfordrende. Over et parti på en tynn sti med stener og gjørme fikk jeg beskjed om å gå først. Jeg kjente virkelig at det var en utfordring jeg var litt skeptisk på, men synes også det var stas å få tilliten til å gå først. Dette var partiet jeg synes var tøffest på hele turen. Stien var ikke bredere enn skoen min og underlaget var glatt. Selv om du er fast i en vaier så vet du at på den ene siden så går det rett ned, og sklir du så blir man redd. Det er instinktet som slår inn.

Men jeg kom meg over, fikk samlet meg og på andre siden satte jeg meg ned og hadde en fantastisk fin utsikt over Vang, Bitihorn og store deler av Jotunheimen som badet i sol. Hele turen tok ca. fire timer. Det gikk i et rolig tempo hele veien så alle skulle få gå i sitt tempo. På toppen av Synshorn 1475 m.o.h. blåste det kraftig, men vi gikk de siste minuttene som var igjen opp til toppen av fjellet.

Vi var så heldige med været denne dagen. Solen strålte fra blå himmel, temperaturen var perfekt for turen, og at det var noe vind føltes bare godt.

Gåturen ned fra fjellet var også noe av det fineste jeg har sett på lenge. Det var små bekker, større bekker, lyden av vannet som faller nedover, solen som ga hele terrenget en så fin farge. Turen er å anbefale. Om du klatrer eller går den opp så er det en fin opplevelse uansett.

Skjermbilde 2016-07-06 kl. 22.29.58 Bilde 06.07.2016, 10.18.54 Bilde 06.07.2016, 10.34.57 Bilde 06.07.2016, 10.56.29   Bilde 06.07.2016, 13.30.02 Bilde 06.07.2016, 13.30.12 Bilde 06.07.2016, 18.57.48  Bilde 06.07.2016, 19.01.05 Bilde 06.07.2016, 19.01.20 Bilde 06.07.2016, 19.01.32 Bilde 06.07.2016, 21.11.13Bilde 06.07.2016, 18.58.30 Bilde 06.07.2016, 18.57.09 Bilde 06.07.2016, 18.56.53 Bilde 06.07.2016, 18.56.25 Bilde 06.07.2016, 12.14.41 Bilde 06.07.2016, 12.18.13 Skjermbilde 2016-07-06 kl. 22.29.58