Tatt på senga, men tok utfordringen på strak arm!

Du går for Gjerdrum du, kommenterer ei av arrangørene som også skulle gå skirenn i dag. Ja, svarte jeg litt spørrende og tenkte for meg selv ”å nei, jeg skulle kanskje ikke tatt på den denne skidressen”. Damen spør om jeg vil stå foran henne i køen ut fra start. Jeg smiler og takker pent nei. Hun poengterer at skiløpere fra Gjerdrum er jo i god form. Jeg smilte og tenkte at nå har jeg driti meg skikkelig ut. Under den litt ukomfortable, men hyggelig samtalen med damen avslutter hun: Hva er tidsmålet ditt for i dag da? Jeg måtte svare dønn ærlig og si at jeg ikke hadde en anelse om hvordan dette kom til å gå ettersom jeg ikke ante hvordan løypene var. Hun fortsetter: Du går vel under to timer i hvert fall, sier hun spørrende. Jeg får litt trøbbel med å holde smilet for jeg følte ikke at formen var noe særlig. Jeg tar det som en treningstur også tar jeg det som det kommer avsluttet jeg.

Pulsen føk i været. Tankene om at i hvert fall en dame i sine beste 40, ikke skulle gå i fra meg. Og at hun trodde jeg skulle gå under to timer på to mil var for meg ikke helt etter boka. Men jeg gikk ut som en av de første, jeg hadde super bra ski og solen varmet i ansiktet. Jeg har jo et konkurranse instinkt litt over gjennomsnittet og når jeg får en utfordring, så tar jeg den!
Det var over 200 startende og jeg ville ikke havne i en klynge med damer som sinket meg. Mer eller mindre hele turen fikk jeg gå for meg selv. Det var helt fantastisk! Blå himmel, solen stekte i ansiktet, vindstille og snø så langt øye kunne se. De første 1,7 milene gikk veldig bra. Men de siste tre km. som nesten bare var oppover, var seige. Smøringen var ikke like bra, så det ble en del glipp i oppoverbakkene, noe som stjeler mye krefter. Jeg tok meg en kort drikkepause og fortsatte til mål.

Pulsklokken hadde hengt seg opp så jeg ante ikke hvordan jeg lå an. Alt jeg visste var at jeg hadde hatt en jevn fart stort sett hele veien. Mitt første spørsmål når jeg kom i mål var: hvor mye er klokken. Da de sa tiden tenkte jeg først. Jøss, kan hun ha sett rett. Jeg satte fra meg skiene og tok frem mobilen. Jeg fant fort ut at jeg hadde gått to mil på 1 time og 40 minutter. Må si jeg er fornøyd med tiden!

Planen var å legge ved løypekart, men ettersom klokken min hang seg opp så får jeg dessverre ikke gjort det i år. Men neste år skal jeg sørge for at alt er i orden før jeg legger ut på en så lang tur i fjellet.

12991814_585066375005552_1151993650_o 13000451_585066358338887_41603611_o 13009726_585066458338877_2133160074_o 13009756_585066348338888_1114866940_o 13010229_585066385005551_1537008842_o 13052701_585066418338881_646799642_o

0 kommentarer

Gjør noe som gjør deg glad

Når livet tar en vending du ikke hadde forestilt deg uansett om det er du som har tatt valget er det lett å pakke seg inn under dyna og grave seg langt ned. Så langt ned du kommer, og helst litt til. Tankene får jeg ikke gjort så mye med enn det jeg allerede har gjort, men følelsen av tomhet blir ikke borte. Det er det verste følelsen. Og den blir ikke borte heller. For det er jo noe som mangler.

Heldigvis for min del så meldte jeg meg på årets siste skirenn denne helgen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ved flere anledninger ikke ville dra, men jeg skal ikke la dette ødelegge meg.

Som man så mange ganger har hørt tidligere så skal man ikke sitte inne, men komme seg ut blant folk.

Jeg har møtt venninner, vært på Elixia, gått lange turer og fått luftet hode. Jeg er introvert og liker det sånn. Det betyr ikke at jeg ikke liker folk, men at jeg får energi av å være i et mindre selskap. Ekstroverte folk får energien sin ved å være blant mange mennesker. Men nok om det.

I dag skal jeg lade opp til morgendagen, hente det som må hentes og skiene er allerede levert for smøring. Nå er det bare solen som mangler for at det skal bli en perfekt morgendag.

Det stopper nok mange at de ikke har med seg noen på diverse arrangementer, men drar du deg ut av sofaen og ut blant folk får du en mestringsfølelse. Og du blir stolt av deg selv.
Jeg trenger ingen til å holde meg i hånda for å komme meg ut av døren i hvert fall!
#sportersuntfordeg

File1173

0 kommentarer

Vintervær er ikke for alle

Dagen startet med en bilvask fra topp til nå. Utvendig og innvendig. Bilen så ut som den var ny. Jeg dro glad og fornøyd til Lillestrøm, hvor jeg skulle i et møte. Etter en liten time var møtet over og jeg var igjen på veien mot neste avtale. Dette var da på Exporama på Hellerudsletta. Her var det både outlet og villmarksmesser. Michelle og jeg møttes der og var der en liten time før vi kjørte til Plantasjen. Derfra var det å dra hjemover igjen.

Tidligere i dag var både pappa og andre jeg hadde snakket med vært så glade for at solen var her, snøen var borte og at det endelig snart skulle bli vår. Jeg er ikke noe stor fan av sommeren, på grunn av allergien, så jeg tenkte for meg selv at jeg vil ha snø. Og sånn ble det. Store og små snøfnugg falt på nesen min i det jeg gikk ut fra Exporama. Jeg ble faktisk veldig glad.

Da jeg ryddet bilen tidligere i dag, tok jeg også ut skiene av bilen. De har vært i bilen i hele vinter i håp om at jeg  fikk en tur i ny og ne. Nå vurderer jeg å legge de inn i bilen igjen.

Jeg fikk også veldig blod på tann og meldte meg på et siste skirenn denne vinteren. Nå er det bare å glede seg over enda mer snø og årets siste skirenn som står for tur om noen uker!

_MG_7835

0 kommentarer

Trening gjør deg glad

På slike dager som i dag, med en del vind, grått så langt øye kan se og ikke så mye som et solglimt å skimte. Da er det veldig lett å bli litt lei og grave seg så langt ned i sofaen som mulig og helst med dyna over seg og en god kopp te.

Det er nå du skal ta tak og ikke la deg manipulere av dine egne unnskyldninger og latskap.
Ta på deg klær som passer til det du skal gjøre. Jogge ute, gå på ski eller ta en tur til treningssenteret. Det  er en liten motivasjon i seg selv å kle seg riktig til aktiviteten du skal begi deg ut på.

For oss med hunder eller andre dyr som må ut uansett vær, vet godt at det ikke er noe som heter dårlig vær, men dårlig klær. Selv liker jeg best å kalle det feil klær til feil aktivitet.
Det å investere i egen helse er noe av det beste du kan gjøre mot deg selv. Du bygger opp energien din, du får mer overskudd og du blir faktisk glad av å trene.
For mange sitter dette dypt og tenker at: nei, dette stemmer ikke. Å trene gjør vondt og det gjør at jeg fortsetter å ha vondt i kroppen en uke etterpå.
Det er viktig at man starter på sitt nivå og ikke prøver å stupe fra ti-meteren uten en gang og ha hoppen fra bassengkanten før.

Ved å trene på ditt nivå over en periode hvor du tar treningen i mange små steg, og ikke et stort hopp, vil du se og føle deg bedre etter kort tid!

_MG_7809

 

0 kommentarer

Årets påskeferie på hytta

For en ferie dette har vært. Se bort i fra dagen i dag. Vi bestemte oss i dag tidlig for å pakke baggene og reise hjemover. Veldig trist ettersom vi begge, ( og helt sikkert Nemi også) ville gå flere flotte skiturer. Men da jeg våknet i dag ved 06-tiden hang tåken langt nedover fjellsiden og snøen som falt ble til slaps. Det skulle ikke så mye til for å overbevise Nikolai og meg selv om at det å dra var den beste løsningen.

Men da vi først kom til Beitostølen på onsdag kveld var det helt greit. Noe overskyet, men det gjorde ikke noe, for vi kom ganske sent opp. Det ble å handle litt før vi pakket ut av baggene og slappet av resten av kvelden.

Torsdagen sto for tur og vi var klare for påskens utfordring. Nikolai og jeg skulle nemlig gå skiskytterrenn. Vi fikk start nummer og det hele. For en opplevelse. Nikolai gikk ut tretti sekunder før meg. Men etter skyting, hvor jeg fikk fem av fem treff, måtte Nikolai se seg tapt for denne gang. Vi begge synes det var et bra arrangement og er allerede nå klare for neste års skirenn! Før kvelden sto for tur tok vi oss en liten skitur innover i fjellet også. Nikolai ville prøve de nye skiene, så både Nemi og jeg hang oss på.

Fredagen ble brukt til å dra tur opp til Gina og co. hvor det var Påskerenn. Vi satt i solveggen, og håpet å få et glimt av solen, men det skulle ikke være vår tur i dag. Solen stopper ikke en glad gjeng som feirer påske. Så her ble det både grilling av både pølser, hamburgere og det meste en måtte ønske. Selv om ikke solen varmet noe særlig satt vi ute i noen timer før følelsen i føttene sakte men sikkert ble borte. Kan konstatere at joggesko ikke er egnet på fjellet når det er snø på bakken… Resten av kvelden slappet vi av med et lite avbrekk av en tur ved Stadion.

Lørdagen var definitivt den dagen med best vær. Det var sol store deler av dagen, selv om det var en sky her og der. Første skituren gikk jeg sammen med Gina, Marthe, Karoline, Martine, Nikolai og Nemi. Turen var på 8 km og bortsett fra at Nikolai tok seg et svalestup inn i skogen, (les fall), så gikk det veldig bra. Vi fortsatte på enda en skitur men denne gangen fra fjellet og til stadion. Vi prøvde på en ny skiløype, og det angrer jeg ikke på. For en fantastisk skitur dette også ble. Etter denne skituren hadde vi gått 4,89 km til.

Etter å ha gått i underkant av 1,5 mil på ski byttet Nikolai og jeg sko og gikk oss en tur på 7,3 km. Snakk om å være i farten en hel dag.
På turen til fots gikk vi innom en visning, spiste middag og tok en del bilder. Så denne turen ble bare for hyggens skyld.

Ingen av oss ville sitte inne i det fine været så vi ruslet tilbake til hytten, hentet Nemi og dro ut igjen. Denne gangen i bil. Først til toppen av Beitostølen igjen, så innover mot Bitihorn. Helt til bommen stoppet oss. Der snudde vi og kjørte videre til Raudalen. Der er det alpinbakke for de med bein i nesa. Jeg tok en mini joggetur oppover bakkene, og det føltes ut som bakkene gikk rett opp.
Skal tro vi var en gjeng som sov veldig godt denne natten.

I dag så dro vi som sagt hjem igjen. Vi kjørte forbi et steinras og var heldige som slapp unna mesteparten av køen som vi senere hørte på radioen hadde bygget seg opp.

171A0177 171A0161 171A0158

171A0149 171A0155

_MG_7785 IMG_7774 _MG_7809 IMG_7793

 

0 kommentarer

Spontantur til Sverige

Jeg kom til Gjerdrum i 10-tiden i dag. Ikke mange timene senere var jeg på vei til Sverige med mamma. Vi fikk handlet en del til påsken. 

Jeg trodde det skulle være «folketomt», men det var fler der i dag enn på en ellers vanlig lørdag. Folk sto i kø for å komme inn på Polet. At de gidder tenker jeg. Etter å ha handlet både kjøtt, litt godt og spist en god middag satte vi kursen tilbake til Norge. 

På veien tilbake så vi fire rådyr som sto langt inne på jordet å spiste. For noen nydelige dyr. 

  Bilde er fra da jeg hentet bilen min. 

0 kommentarer