Tatt på senga, men tok utfordringen på strak arm!

Du går for Gjerdrum du, kommenterer ei av arrangørene som også skulle gå skirenn i dag. Ja, svarte jeg litt spørrende og tenkte for meg selv ”å nei, jeg skulle kanskje ikke tatt på den denne skidressen”. Damen spør om jeg vil stå foran henne i køen ut fra start. Jeg smiler og takker pent nei. Hun poengterer at skiløpere fra Gjerdrum er jo i god form. Jeg smilte og tenkte at nå har jeg driti meg skikkelig ut. Under den litt ukomfortable, men hyggelig samtalen med damen avslutter hun: Hva er tidsmålet ditt for i dag da? Jeg måtte svare dønn ærlig og si at jeg ikke hadde en anelse om hvordan dette kom til å gå ettersom jeg ikke ante hvordan løypene var. Hun fortsetter: Du går vel under to timer i hvert fall, sier hun spørrende. Jeg får litt trøbbel med å holde smilet for jeg følte ikke at formen var noe særlig. Jeg tar det som en treningstur også tar jeg det som det kommer avsluttet jeg.

Pulsen føk i været. Tankene om at i hvert fall en dame i sine beste 40, ikke skulle gå i fra meg. Og at hun trodde jeg skulle gå under to timer på to mil var for meg ikke helt etter boka. Men jeg gikk ut som en av de første, jeg hadde super bra ski og solen varmet i ansiktet. Jeg har jo et konkurranse instinkt litt over gjennomsnittet og når jeg får en utfordring, så tar jeg den!
Det var over 200 startende og jeg ville ikke havne i en klynge med damer som sinket meg. Mer eller mindre hele turen fikk jeg gå for meg selv. Det var helt fantastisk! Blå himmel, solen stekte i ansiktet, vindstille og snø så langt øye kunne se. De første 1,7 milene gikk veldig bra. Men de siste tre km. som nesten bare var oppover, var seige. Smøringen var ikke like bra, så det ble en del glipp i oppoverbakkene, noe som stjeler mye krefter. Jeg tok meg en kort drikkepause og fortsatte til mål.

Pulsklokken hadde hengt seg opp så jeg ante ikke hvordan jeg lå an. Alt jeg visste var at jeg hadde hatt en jevn fart stort sett hele veien. Mitt første spørsmål når jeg kom i mål var: hvor mye er klokken. Da de sa tiden tenkte jeg først. Jøss, kan hun ha sett rett. Jeg satte fra meg skiene og tok frem mobilen. Jeg fant fort ut at jeg hadde gått to mil på 1 time og 40 minutter. Må si jeg er fornøyd med tiden!

Planen var å legge ved løypekart, men ettersom klokken min hang seg opp så får jeg dessverre ikke gjort det i år. Men neste år skal jeg sørge for at alt er i orden før jeg legger ut på en så lang tur i fjellet.

12991814_585066375005552_1151993650_o 13000451_585066358338887_41603611_o 13009726_585066458338877_2133160074_o 13009756_585066348338888_1114866940_o 13010229_585066385005551_1537008842_o 13052701_585066418338881_646799642_o

0 kommentarer

Gjør noe som gjør deg glad

Når livet tar en vending du ikke hadde forestilt deg uansett om det er du som har tatt valget er det lett å pakke seg inn under dyna og grave seg langt ned. Så langt ned du kommer, og helst litt til. Tankene får jeg ikke gjort så mye med enn det jeg allerede har gjort, men følelsen av tomhet blir ikke borte. Det er det verste følelsen. Og den blir ikke borte heller. For det er jo noe som mangler.

Heldigvis for min del så meldte jeg meg på årets siste skirenn denne helgen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ved flere anledninger ikke ville dra, men jeg skal ikke la dette ødelegge meg.

Som man så mange ganger har hørt tidligere så skal man ikke sitte inne, men komme seg ut blant folk.

Jeg har møtt venninner, vært på Elixia, gått lange turer og fått luftet hode. Jeg er introvert og liker det sånn. Det betyr ikke at jeg ikke liker folk, men at jeg får energi av å være i et mindre selskap. Ekstroverte folk får energien sin ved å være blant mange mennesker. Men nok om det.

I dag skal jeg lade opp til morgendagen, hente det som må hentes og skiene er allerede levert for smøring. Nå er det bare solen som mangler for at det skal bli en perfekt morgendag.

Det stopper nok mange at de ikke har med seg noen på diverse arrangementer, men drar du deg ut av sofaen og ut blant folk får du en mestringsfølelse. Og du blir stolt av deg selv.
Jeg trenger ingen til å holde meg i hånda for å komme meg ut av døren i hvert fall!
#sportersuntfordeg

File1173

0 kommentarer